Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Adverbial

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et adverbial er et setningsledd som sier noe om verbalet, predikatet eller hele setningen. Det er ikke krevd av verbalet, så derfor kan hele adverbialet sløyfes uten at setningen blir feil grammatisk sett.

Typer av adverbialer

[rediger | rediger kilde]
  • Stedsadverbial: Hun tok toget til Bergen.
  • Tidsadverbial: Hva skal vi gjøre i dag?
  • Måtesadverbial: Han snakker fransk perfekt.
  • Middeladverbial: Snekkeren slo inn spikeren med en hammer.
  • Gradsadverbial: Bitten åt mye.
  • Komitativt adverbial: Ditlef dro på ferie sammen med familien sin.
  • Benefaktivt adverbial: Jeg skal gjøre det for deg.
  • Agensadverbial: Tyven ble arrestert av politiet.

Hvordan finne fram til adverbialet

[rediger | rediger kilde]

Mange adverbialer kan erstattes av ett enkelt adverb:

  • Hun tok toget til Bergen. > Hun tok toget dit.
  • Hva skal vi gjøre i dag? > Hva skal vi gjøre ?


Vi kan også finne fram til en del adverbialer ved å bruke spørreordene hvor, når, hvordan, hvor mange eller hvor mye:

  • Hvor tok hun toget? > Svar: til Bergen.
  • Når skal vi gjøre det? > Svar: i dag.
  • Hvordan snakker han fransk? > Svar: perfekt.
  • Hvor mye åt Bitten? > Svar: mye.


En setning kan ha flere adverbialer:

  • Hun tok toget til Bergen i dag.


Om vi sløyfer adverbialet, vil fortsatt setninger være grammatisk korrekt (selv om betydningen kan være en annen eller vi mister vesentlig informasjon):

  • Snekkeren slo inn spikeren med en hammer. > Snekkeren slo inn spikeren.
  • Ditlef dro på ferie sammen med familien sin. > Ditlef dro på ferie.
  • Jeg skal gjøre det for deg. > Jeg skal gjøre det.
  • Tyven ble arrestert av politiet. > Tyven ble arrestert.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Duden – Die Grammatik. 8. Auflage. Dudenverlag, Mannheim 2009.
  • Werner Frey: Syntactic Conditions on Adjunct Classes. In: Ewald Lang, Cathrine Fabricius-Hansen, Claudia Maienborn (Hrsg.): Modifying Adjuncts. Mouton de Gruyter, Berlin 2003, S. 163–209.
  • Peter Gallmann, Horst Sitta: Satzglieder in der wissenschaftlichen Diskussion und in Resultatsgrammatiken. In: Zeitschrift für germanistische Linguistik. 20-2, 1992, S. 137–181.
  • Hubert Haider: The Syntax of German (= Cambridge Syntax Guides). Cambridge University Press, Cambridge (UK) 2010.
  • Karin Pittner: Adverbiale im Deutschen (= Studien zur deutschen Grammatik. 60). Stauffenburg Verlag, Tübingen 1999.
  • Karin Pittner, Judith Berman: Deutsche Syntax. Ein Arbeitsbuch. 4. Auflage. Narr Verlag, Tübingen, 2010.