tjeneste

From Old Norse þjónusta, from Proto-Germanic *þewanōstaz.

• IPA^(key): [ˈtɕɛːnəsd̥ə], [ˈtɕɛːnsd̥ə]

tjeneste c (singular definite tjenesten, plural indefinite tjenester)

1. duty, service
2. favor (kind or helpful deed)

• “tjeneste” in Den Danske Ordbog

From Danish tjeneste, from Old Norse þjónusta, from Proto-Germanic *þewanōstaz.

tjeneste m (definite singular tjenesten, indefinite plural tjenester, definite plural tjenestene)

1. service

   varer og tjenester ― goods and services

2. favor (kind or helpful deed)

• tenest, teneste (Nynorsk)

• “tjeneste” in The Bokmål Dictionary.