Johannes Paul 2.

Karol Wojtyła født i Wadowice i Polen. Han ble dr.theol. i Roma i 1948, professor i moralteologi i Lublin og Kraków, hjelpebiskop i Kraków i 1958, og i 1964 erkebiskop samme sted. Han ble utnevnt til kardinal i 1967. Wojtyła var talsmann for liberale synspunkter på samfunnsfilosofi og menneskerettigheter på det andre Vatikankonsil (1962–1965). Sammen med den polske primas kardinal Stefan Wyszynski var han talsmann og forhandler med de kommunistiske myndighetene for kirkens frihet i Polen.

Da Wojtyła ble valgt til pave, var han den første ikke-italienske pave på 455 år. Hans bakgrunn, så vel som hans blanding av pastoral folkelighet, politisk innsikt og klart intellekt, åpnet nye muligheter både for kirkenes kår i Øst-Europa og for verdenskirkens orientering i en tid med sterke ideologiske spenninger og store sosiale misforhold.

Under hans regjeringstid styrket Vatikanet sin stilling som maktfaktor i internasjonal politikk, og i perioden 1990–1995 opprettet 29 nye land diplomatiske forbindelser med Den hellige stol, deriblant Israel, Albania og de forhenværende sovjetrepublikker. Vatikanet var aktivt på ulike internasjonale konferanser og har gjort seg til talsmann for de fattige land, samtidig som det kjemper mot at abort brukes som middel til å begrense befolkningsøkningen. Pavens besøk i Polen i 1980-årene og hans støtte til streikebevegelsen (Solidaritet) der regnes av mange som den utløsende faktor til prosessen som førte til kommunistregimenes fall i Øst-Europa rundt 1990.

Ved et attentat på Petersplassen i 1981 ble paven såret. Den politiske bakgrunnen er uoppklart.

Johannes Paul 2. markerte sin stilling som universal kirkeleder ved sine mange utenlandsreiser. Han besøkte de nordiske landene i juni 1989. Han utgav flere encyklikaer enn noen annen pave, særlig om sosial-etiske spørsmål. Han fremtrådte som en skarp kritiker av vestlig konsum-mentalitet, sosial urettferdighet og ulikheten mellom rike og fattige land. Han var pådriver til utgivelsen av Den katolske kirkes katekisme (1992), den første samlede, kortfattede fremstilling av kirkens tro og lære siden 1500-tallet (norsk oversettelse i 1994).

Sentraliseringen av kirkeledelsen ble forsterket under Johannes Paul 2. Han markerte en sterk motstand mot bruk av kunstige prevensjonsmidler i familieplanleggingen, mot abort og mot kvinnelige prester.

Samtidig var han en pådriver i økumenikken og i den interreligiøse dialogen. I 1986 tok han initiativet til et fredsmøte i Assisi der fremstående representanter for de store verdensreligioner kom sammen og bad om fred. Han la stor vekt på dialogen med jøder og muslimer, ikke minst med tanke på å sikre fredelig sameksistens.

Johannes Paul 2. utgav blant annet Over håpets terskel (Varcare la soglia della speranza, 1994) og en diktsamling (Romersk triptykon, 2003). Han var svært fysisk svekket da han døde 2. april 2005 av hjertesvikt, og han hadde flere år lidd av Parkinsons sykdom.

Forberedelsen til hans saligkåring ble satt i gang før de fem obligatoriske venteårene var ute, etter dispensasjon gitt av pave Benedikt 16., og pave Johannes Paul 2. ble saligkåret 1. mai 2011. Han ble kanonisert 27. april 2014.

• pave
• katolisisme
• kristendommens historie
• katolisismens historie

• Norske, katolske nettsider om pave Johannes Paul II – biografi – dokumentoversikt
• Vatikanets nettsider om pave Johannes Paul II