Apollon er en gud i gresk mytologi. Ifølge mytene er han sønn av Zevs og Leto, og broren til Artemis. Apollon fremstilles som en ung mann. Ofte har han en lyre med seg fordi han leder musene, som er sangens, dansens og diktningens skytsgudinner. Han har også pil og bue, som han straffer motstanderne sine med.
Apollon ble dyrket i alle greske samfunn og var en av de viktigste gudene i den greske religionen. Apollons største helligdom var orakelet i Delfi. Dit dro både grekere og ikke-grekere for å søke hjelp. Øya Delos var hans andre store helligdom. Apollons sentrale makt var å holde orden i skillet mellom slektninger og ikke-slektninger, mellom dem med borgerrettigheter og dem som ikke hadde slike.
Tidligere trodde forskere at Apollon var en fremmed gud som ble innført i den greske religionen fra Lilleasia. Nyere forskning har vist at Apollon var opprinnelig gresk, og kultens betydning i det greske samfunnet betones. Apollon ble tidligere kalt en solgud, men det er ikke en helt riktig fremstilling. Selv om han i klassisk tid knyttes til solen, må det forstås som et bilde på hans makt. Solen hadde ingen betydning i Apollon-kulten.
Apollon er også en viktig gud i romersk mytologi. Han ble tidlig (omkring 450 fvt.) en del av romernes gudepanteon. Der fikk han en rolle som helbredende gud som avverget en pest. I keiser Augustus tid ble han opphøyd til en sentral samfunnsmakt, og det ble reist et storslått tempel for Apollon med kultnavnet Medicus i sentrum av Roma.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.